Kriser og kriseledelse

Definisjoner

CL Groups definisjon av krise

«En krise er en situasjon eller hendelse som avviker fra hverdagen/daglig drift, som truer eller kan true virksomhetens kjernevirksomhet og/eller troverdighet. Der tidligere erfaringer, kompetanse og innlærte reaksjonsmåter ikke er tilstrekkelig for å mestre de aktuelle situasjonene eller hendelsene og som krever at en reagerer umiddelbart og setter inn målrettede tiltak».

Hverdagskrisen

En hverdagskrise er enhver hendelse eller situasjon som kan påvirke daglig drift, og dermed bunnlinjen, på en negativ måte.
En hverdagskrise er i utgangspunktet et internt organisatorisk anliggende, men som vil (kunne) berøre bl.a. pårørende, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, kunder, konkurrenter, lokalsamfunnet, politikere, media, … 

Kriseledelse

«Kriseledelse er en meget kontekstspesifikk ledelsesform som brukes i situasjoner hvor organisasjoner av forskjellige årsaker har havnet i eller er i ferd med å havne i en krise(situasjon). Kriseledelse handler både om å identifisere potensielle kriser, planlegge og trene for disse, håndtere krisene når de oppstår, minimere skadeomfanget og håndtere krisens etterdønninger/-virkninger, herunder lære av dem (evalu-lære)».

Kriselederkompetanse

"Kriselederkompetanse er en kombinasjon av en leders kunnskaper, ferdigheter, egenskaper, holdninger, erfaringer og treningsnivå som grunnlag for å kunne håndtere situasjoner, hendelser og prosesser som avviker fra det normale og som har et krisepotensiale i seg."

Kriseledelseskompetanse

"Kriseledelseskompetanse er en organisasjons samlede evne og vilje til å håndtere ulike typer av kriser."

De fire overordnede prinsippene for krisehåndtering

  1. Ansvarsprinsippet
    Den i organisasjonen som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser innenfor området.

  2. Likhetsprinsippet
    Den organisasjonen man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig.

  3. Nærhetsprinsippet
    Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.

  4. Samvirkeprinsippet
    Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Synnøve Nesset, forsker i kriseledelse/SNF:

«Det finnes en rekke eksempler på at ledelsen ikke er forberedt på kriser, at de ikke kjenner sine egne roller i slike situasjoner. Denne studien viser at toppledere ikke bare kan lære seg kriseledelse, men at det har stor effekt på teamet de leder.

En overraskende dimensjon i funnene er at mellom fem og 25 års erfaring som toppleder ikke er det som avgjør om du blir en effektiv kriseleder. Det er trening i kriseledelse som avgjør.

Det ville vært både ineffektivt og uetisk ikke å kreve at alle toppledere, særlig i virksomheter som er utsatt for høy risiko, trenes og utvikles innen kriseledelse. Det kan kanskje reguleres av myndighetene, men det bør også være i organisasjonenes egeninteresse, enten det tas tak i av styret eller toppledelsen selv.

Kriseledelse kan trenes og utvikles. Skjer det etter krisen rammer, er det for sent»